Forfatterjomfru

Mannen uten ansikt

2011-08-01T18:34:00.005+02:00

I slutten av mai skrev jeg at jeg skulle møte en manusforfatter.

Mannen er Jan Lindvik:

Tidligere professor på Filmskolen i Lillehammer. Han har prosjekter i utvikling hos Norsk Filminstitutt og er medforfatter på storfilmen "Mengele Zoo" som er basert på boken av Gert Nygårdshaug.

Ganske imponerende, ikke sant? Og han kontaktet meg!:)

Da vi snakket sammen var han og kona hans på sommerstedet sitt i Spania.
Men det gjorde ikke noe. Jan inviterte meg bare ned til dem for å møtes der.

1-2-3 så var Elin på vei til Spania!

Det skal legges til at jeg ikke satt på førsteklasse, men i tegneserien min er alt lov;)

2011-07-29T12:37:00.000+02:00

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»

Fra bok til "fanfare" FILM!

2011-05-25T13:37:00.003+02:00

Ikke helt der, ennå... men det er drømmen! Og i hodet mitt er drømmer mål.

Jeg tror virkelig at alle kan få til akkurat det de vil,

hvis man beholder troen og arbeider hardt mot målet.

Jeg har tro på at Luremus har potensiale til å bli film.

Og jeg er alltid klar for hardt arbeid for å nå målene mine:)

Jeg har erfaring fra deler av bransjen, men er også helt grønn.

(Akkurat som jeg var grønn da jeg begynte å skrive på et bokmanus)

Men man lærer underveis!:)

Det siste halvåret har jeg studert "hvordan skrive et filmmanus" på egenhånd.

Jeg har snakket med noen produsenter angående opsjonsrett. Det er spennende,

men jeg er livredd for at jeg ikke skal få lov til "å være med".

Jeg har snakket med en del folk som er "mye høyere oppi" bransjen enn meg.

En kilde sa: «Filmfolk er ofte skeptiske til at forfatteren vil være veldig involvert.»

Meg: «Åh?»

Kilden: «Ja, de er redde for at forfatteren skal "bry" seg for mye. Ikke tørre å slippe manuset til noen andre og la dem utvikle det videre.»

Jeg skjønner det. Men for meg er tanken på å slippe andre til og utvikle Luremus videre

bare kjempespennende. Men jeg vil så gjerne være med.

Å skrive bok er en ensom prosess...

(frem til man er knyttet til et forlag)

Film er helt annerledes. Film er samarbeid.

Jeg har "drømt" om å finne noen som vil samarbeide med meg.

En med tid, erfaring og det viktigste:

- en som har samme tro/drøm/mål som meg!

Derfor har de siste dagene vært som en eneste stor lykkeboble.

Forrige uke fikk jeg nemlig en mail fra en manusforfatter. Og etter flere samtaler med vedkommende, blir jeg bare mer og mer positiv.

Det er fremdeles tidlig. Vi har kun hatt "telefonmøter" og ingen avtaler er skrevet.

MEN neste uke skal vi sette oss ned sammen (flere dager) for å prøve å finne ut om vi

- sammen, skal inngå et samarbeid.

Utrolig spennende, eller hva?

Jeg krysser fingre, ber og håper at denne personen, som fant meg,

er personen jeg har lett etter!

Gleder meg noe helt vilt til neste uke!:)

Så får vi se om dette kanskje blir "et skritt videre" i retning drømmen...

"If you can dream it, you can do it"

- Walt Disney

Terningkast 2 av en bokanmelder

2011-05-22T20:56:00.000+02:00

Jeg ble akkurat medlem av gruppen "framsnakking" på Facebook. Med andre ord: Jeg kunne aldri vært en kritiker!;) Jeg hadde seriøst ikke fått sove om natten...

Jeg husker jeg prøvde å spå i tarotkort da jeg var yngre. Men hver gang jeg skulle spå en venninne og det kom opp et negativt kort, så prøvde jeg å vri det om til noe positivt. Og om det ikke var mulig, vel, da trakk jeg et nytt. Og et nytt. Og et nytt. Helt til det var noe hyggelig jeg kunne fortelle henne.

Man får varselmail hver gang man er nevnt i en avis. Og i mailen ligger det en PDF av den avis- eller magasinsiden man er nevnt i. Visste dere det? Jeg hadde ingen anelse. Men de siste ukene har jeg fått en hel haug av dem. Både gladsaker og skumle anmeldelser. Jeg ser på dem på samme måte som jeg før så på tarotkort. Jeg leser en dårlig anmeldelse og tenker:

«Uff, da. Stakkars kritiker som måtte lese noe han/hun synes er SÅ dårlig...»

Og så prøver jeg å dra noe positivt ut av det:

- Terningkast 2 er tross alt dobbelt så mye som 1! ;)

Jeg skulle ønske at jeg fikk varselmail fra alle dere som skriver hyggelige tilbakemeldinger også. Både her, på mail og på Facebooksiden til Luremus. Deres tilbakemeldinger er solskinnskorta! Hjertet mitt smelter og jeg smiler stort når dere skriver at dere kjenner dere igjen og at dere ler mens dere leser. Det var akkurat dere jeg skrev den for!;)

Jeg må også legge til at en av mine favorittbøker "The War of Art" av Steven Pressfield kommer særdeles godt med i stunder som dette.

Noen sitater fra boka som omhandler kritikk:

"An amateur lets the negative opinion of others unman him. He takes external criticism to heart, allowing it to trump his own belief in himself and his work. *Resistance loves this."

"The professional cannot allow the actions of others to define his reality. Tomorrow morning the critic will be gone, but the writer will still be there facing the blank page. Nothing matters but that he keep working. Short of a family crisis or the outbreak of World War III, the professional shows up, ready to serve the gods."

"Remember, Resistance wants us to cede sovereignty to others. It wants us to stake our self-worth, our identity, our reason-for-being, on the response of other to our work. Resistance knows we cant take this. No one can."

"The professional blows critics off. He doesn’t even hear them. Critics, he reminds himself, are the unwitting mouthpieces of Resistance …"

*Resistance er den slemme stemmen i hodet som prøver å hindre deg fra å gjøre arbeidet ditt.

PS. Heia framsnakking!;)

Dagens spørsmål og svar!

2011-05-19T19:46:00.001+02:00

Spørsmål:
Hvordan er det med forskudd på royalties? Får du det som debutant? Eventuelt, hvor mye er dette vanligvis?

Er det noe å tjene penger på?:)

Svar:
Godt spørsmål:) Jeg fikk et lite forskudd på royalties. Vet ikke hva som er vanlig.
Jeg tror det er vanskelig å tjene godt med penger på bøker i Norge. Er det noen her med erfaring som kan hjelpe til med å svare på dette?

Har du et spørsmål?

Klikk her!

Unnskyld, kan jeg få si noe..?

2011-05-12T12:47:00.000+02:00

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være å kommentere alt dette mellom

Cathrine Krøger(litteraturkritiker og anmelder, Dagbladet) og Anders Heger (forlegger, Cappelen Damm). Men jeg føler meg veldig "midt oppi" alt sammen. Siden både mitt navn og Luremus til stadighet blir nevnt og omtalt er det umulig for meg å la være å si hva jeg føler om alt sammen.

Så, hvordan føles alt dette for meg?

Jeg får vel begynne med den dagen alt startet

- Lanseringsdagen!

Ikke nok med at jeg var veldig spent, fordi den store dagen endelig var her, jeg skulle også på et intervju på P2 (Kulturhuset) OG det var direktesending.

Direktesending = nerver!

Da jeg kom dit var jeg mest opptatt av å lytte til den nydelige Hilde Louise Asbjørnsen snakke om flørt og sin rolle i The Producers på Oslo Nye Teater. Da det ble min tur til å snakke følte jeg meg som en zombie.

Etterpå ringte redaktøren min.
Redaktør: Hei, Elin! Så flink du var.
Meg: Nei, det var jeg ikke. Men det gjør ikke noe. Nå er det ferdig! Og nå er det bare festen igjen. Fest er jo gøy!
Redaktør: Ja, det stemmer. Men, Elin. Nå må du ikke bli redd, men...

Meg: Men, hva da?!

Redaktør: Aktuelt på NRK2 vil gjerne ha deg med på sendingen etterpå!

Plutselig hadde jeg sagt ja og like etter ringte NRK meg.
Det var bare noen timer før festen og jeg var mest opptatt av
å stryke kjolen min som jeg akkurat hadde oppdaget var veldig skrukkete.
Jeg fikk ikke med meg alt som ble sagt, men en ting reagerte jeg på.

NRK: Men det kommer nok en fra forlaget for å forsvare...
Meg: Forsvare? Skal dere være slemme mot meg?

De skulle ikke være slemme. Det var bare sjangeren som skulle diskuteres og da var det jo fint å ha en fra forlaget der. (Innrømmelse: Jeg hadde aldri hadde sett på Aktuelt før og ante ikke at det var et debattprogram!)

Jeg kom på festen og ble lykkelig for at så mange av mine venner og familie hadde møtt opp. Jeg ville helst bare bli igjen der, men PR er viktig. Som Anne Fløtaker (forlagssjef, Cappelen Damm) sier, så er ikke Luremus påmeldt innkjøpsordningen. Jeg trenger presse, så folk for høre om den, så de kanskje kjøper den og forhåpentligvis liker den.

Da jeg kom til NRK satt jeg på bakrommet med Cathrine Krøger, Agnes Moxnes (kommentator, NRK) og en fra forlaget.
Men det var ikke noen fra noe forlag som skulle på sendingen. Jeg var sykt nervøs. Særlig fordi jeg visste at så mange venner og familie skulle se det på storskjerm på festen. (Ante fremdeles ikke at det var et debattprogram)

Krøger var hyggelig mot meg. Hun forklarte at hun var der for å være kritisk mot sjangeren og ikke meg eller boka mi. Og Moxnes strøk meg faktisk på hånden for å roe meg ned da hun så at jeg skalv like før vi gikk på.

Du kan se det her!

Da sendingen startet og det til slutt gikk opp for meg at jeg var "fanget" midt i en debatt på direktesendt TV, tenkte jeg:
«Gud! Hva gjør jeg her?»

Like etter, tenkte jeg:
«Ok, Elin. Dette går bra. Lytt til hva som blir sagt og svar når du blir tilsnakket.»

Da jeg hørte ordet «mykporno» i samme setning som Luremus, tenkte jeg:
«Hallo! Jeg har da ikke skrevet mykporno!»

Da de diskuterte at det var urettferdig at noen debutanter fikk mer oppmerksomhet enn andre, tenkte jeg:
«Helt enig!»

Da jeg etter noen dager leste blogginnlegget til Anders Heger ble jeg glad. Det var godt å ringe familien min og si:
«Hør her! Anders Heger sier også at det ikke er mykporno.»

Jeg inrømmer at jeg faktisk gledet meg litt til å se debatten på Dagsnytt 18 mellom de to i går.
Men da jeg så hvor stresset Krøger var ble jeg bare lei meg. Hun virket fortvilet,
fordi Heger i sin "maktposisjon" hadde uttalt seg så hardt på bloggen sin.
Akkurat som jeg var fortvilet, da hun i sin "maktposisjon" uttalte seg så hardt på TV.

Både Krøger og Heger er eksperter innen sitt fagområde.
Jeg er bare en debutant.
Jeg føler ikke at jeg har noe i den debatten å gjøre, men jeg liker ikke at folk blir lei seg.
Og minst av alt p.g.a. noe jeg har gjort for å glede folk.
Kanskje er det nettopp derfor min første roman har falt innenfor sjangeren chick lit,
som er ment å underholde og få folk til å smile.
Noe jeg håper den vil gjøre.

Akkurat nå tenker jeg:
Kan ikke alle bare være venner?

Skumle greier å gi ut bok

2011-05-11T13:45:00.002+02:00

Herlighet, så mye oppstyr det har blitt rundt Luremus!

Noe oppstyr om boka, bloggen og meg:

TV2- Lørdagsmagasinet

Dagsavisen

Tønsbergs Blad

VG + VGTV

+ + +

Og noe jeg føler at jeg har havnet midt oppi:

NRK2 - Aktuelt

Hva skal man med en slik anmelder? (Forlagsliv - Anders Heger)

Skrudd av Luremus? (Forlagsliv- Anne Fløtaker)

Og i dag er den anmeldt i Dagbladet... Wæææ!

Beklager at jeg ikke har skrevet her før nå, men de

siste dagene har jeg løpt rundt på intervjuer.

Dvs. at jeg har hatt lettere pusteproblemer.

Først blir jeg nervøs for å møte journalistene, så blir jeg redd for

at jeg skal bli oppfattet feil, så blir jeg redd for fotografen

og så ender det hele med at jeg er livredd for

å se resultatet.

Unødvendig? Kanskje. Men alt dette er helt nytt for meg.

Deilig å ha bloggen nå. Her kan jeg selv skrive om hvordan

alt oppleves for meg.

Neste innlegg blir om lanseringsfest-dagen,

som var den mest surrealistiske dagen i mitt liv.

Coming up!;)

Pust rolig, Elin! 1-2-3

2011-05-04T12:05:00.001+02:00

Nå er det bare noen timer til lanseringsfesten! Jeg gleder meg veldig, men kjenner så absolutt at nervene er der... Heldigvis kommer det mange mennesker jeg er veldig glad i:) Det betyr mye! Og for dere som vil komme og som ikke har meldt dere på ennå - send navn til pamelding@cappelendamm.no og KOM!;)

Takk for alle gode ord som er sendt min vei disse dagene. Det varmer en nervøs debutant sitt hjerte.

Nå ligger jeg i senga og hører på sangen jeg alltid hører på når jeg nærmer meg "slutten" av et prosjekt.

Frank Sinatra med "I did it my way".

Det er jo det viktigste - å gjøre ting på sin egen måte.

Er det ikke..?

Oppdatering!

2011-04-28T19:11:00.004+02:00

Da er jeg hjemme. På tide med en oppdatering!:)

Nå er det bare 6 dager igjen til lanseringsfesten og boka er på vei til meg i posten! Herlighet, så spennende!

Og gjett hvem som skal være sammen med meg når jeg ser boka for
første gang i morgen....

TV2! Wæææ

Men det går bra! jeg har brukt dagen til å forberede meg.

Jeg har kjøpt ny...

Neglelakk!

Jeg glemte et øyeblikk at jeg ...

EN - Ikke har noe særlig med negler
TO - at jeg alltid griser
&
TRE - at jeg biter meg i tunga
når jeg er veldig konsentrert.

OG...

De lilla "stubbene" mine hjelper ikke på nervene.

Lanseringsfest!

2011-04-09T14:24:00.000+02:00

Ferie!

2011-04-06T20:00:00.002+02:00

Ville bare informere om at jeg reiser på ferie i et par uker!

I need it, så YAY!;)

Det kommer til å komme en ny invitasjon til lanseringsfesten på Facebook-siden til Luremus mens jeg er borte.

Der vil det komme mer info og en adresse for påmelding.

Følg med der!

Det blir stor fest, så jeg gleder meg veldig!

...litt nervøs, da;)

Jeg må bare innrømme det...

2011-04-05T11:18:00.007+02:00

For noen måneder siden var jeg på Cappelen Damm og diskuterte markedsføringen av
Luremus. Og det var litt av en gjeng jeg satt sammen med i kantina:

Særdeles moro for lille meg!;)

Vi snakket blant annet om Luremus-siden på Facebook,
klistremerker og lanseringsfest. Alt gikk kjempefint!

Frem til en av dem plutselig pekte på en som gikk forbi og sa:

Jeg kjente ikke igjen navnet og det hjalp ikke stort at
jeg så hvem de pekte på.

Jeg skulle akkurat til å spørre dem om hvem det var da...

... jeg så de lysende ansiktene.

Redd for å bli oppdaget dro jeg en Joey (fra Friends).
Smilte, nikket og latet som jeg visste hvem de pratet om.

Jeg har vurdert å ringe redaktøren min for å spørre ham, men har ikke tort.

Så her kommer den offentlige innrømmelsen:

Uff...

Til min redaktør:

Beklager.

Hvem var det..?

Et ønske:

Jeg ønsker meg en liste med tittelen

"People you must know i bokbransjen",

slik at jeg kan google meg rundt og være bedre rustet for en senere anledning.

Noen som kjenner seg igjen? Please...

(Les om første møtet med redaktør her!)

Follow my blog with bloglovin

Banansex

2011-04-04T09:26:00.002+02:00

Nytt utdrag fra Luremus;)

Les hele første kapittel av Luremus

her!

I natt satt jeg i fengsel i Burma!

2011-03-28T11:48:00.000+02:00

Heldigvis var det en telefon på cella mi,

men den hadde merkelige nummertaster

og jeg slet med å finne ut av den.

INGENTING sa meg at dette var en drøm.

Selv ikke da et kokkelag kom inn og serverte meg et deilig koldtbord.

Drømmer og manus

Jeg husker nesten alltid drømmene mine og detaljer fra dem.

Hvis jeg har jobbet mye med et manus og står fast et sted

hender det at jeg drømmer en løsning.

Det er ikke alltid løsningen kan overføres til papiret, men ganske så ofte.

Noen som kjenner seg igjen?

Ps.

Manuset jeg holder på med nå handler hverken om fengsel, Burma eller kokkelag.

I tilfelle du lurte... ;)

Traff helten i London!

2011-03-25T09:35:00.009+01:00

Da jeg var liten var helten min He-Man!

Nå, litt eldre, er helten min 70 år gamle Robert McKee.

For dere som ikke vet hvem han er:

Robert McKee er forfatteren av Story (kjent som "screenwriters´ bible)

Det var en kamerat av meg, som er filmregissør, som anbefalte meg boka.

Jeg dro til bokhandleren, kjøpte den og skulle lese den.

Men Story er ikke en bok man leser, det er en bok man studerer!

(Jeg anbefaler den på det sterkeste om du er en skribent,

det være seg manus til film eller bok)

Etter å ha studert en tredjedel av boken var jeg frelst!

Og noen uker senere befant jeg meg på et fly på vei til

London hvor han hadde seminar.

(det kostet en del kroner, men var så absolutt verdt det)

Jeg skulle virkelig ønske

at jeg var tøff nok til å ta et bilde med ham en av dagene jeg var der,

men alt jeg torde var å snikfotografere ham.

Her kan dere se snikbildet mitt, hehe:

I filmen, Adaptation, drar Nicolas Cage til et seminar med Robert McKee.

Se den geniale scenen fra filmen her:

Don´t you just love it?!;)

En oppdatering

2011-03-23T08:54:00.001+01:00

Årsak til manglende blogginnlegg den siste uka:

Idé falt ned i hodet på natta som løste opp
en irriterende "skrivesperre" jeg har hatt.

Derfor har de siste dagene gått til lykkelig inntasting

i et word-dokument (nytt manus) i stedet for her på bloggen.

Skrivesperre er ikke helt rett ord. Jeg har nemlig klart å skrive.

Jeg har skrevet utallige utkast på 10 og 20 sider osv.

Men jeg har kastet dem alle sammen. Enten fordi jeg hatet dem

eller fordi jeg ikke klarte å skrive dem lenger enn 20 sider.

«Det er viktig å skrive om det du vil fortelle, ikke det du tror andre vil høre!»

Dette leste jeg et sted og det har gått i repeat i hodet mitt.

Jeg tror det er sant, skal man klare å få noe bra eller i alle fall

holde ut å skrive et helt manus, så må det være fordi

det er noe man selv ønsker å fortelle.

Og det har jeg endelig funnet!

(Jeg har altså vært tatt av skrivemodusen)

Smakebiter på Luremus er rett rundt hjørnet
Manuset er nå helt ferdig og trykklart! YAY!
Dvs. at jeg straks vil legge ut smakebiter på bloggen her.
Jeg kjenner at jeg er litt nervøs...
Men er du interessert i å lese utdrag fra Luremus,
så kommer det her meget snart! :)

Hvorfor jeg skriver chick lit

2011-03-17T17:20:00.000+01:00

5 grunner til at jeg skriver chick lit:

1. Jeg har alltid vært en håpløs romantiker

Som seksåring var jeg mer opptatt av sort/hvitt-filmer
enn tegnefilm.
(til min brors store fortvilelse)

2. Jeg har alltid hatt en voldsom fortellertrang

Før jeg kunne skrive
tok jeg opp egne historier på kassett som jeg
delte ut til familien.

3. Erfaring

Jeg har fått hjertet mitt knust...

...reparert det....

...og fått det knust igjen.

4. Jeg skriver om det

Jeg har en dagbokstabel som begynner å bli veldig høy...

Og til sist, noe veldig viktig:

5. Venninnner forteller meg ting!

Her snakker vi INSPIRASJON!

Navnet mitt på en rumpe!

2011-03-17T08:00:00.000+01:00

Jeg satt og jobbet med nok en språkvask da redaktøren min ringte.

Redaktør: Har du sett bokomslaget?!

Meg: Hva? Nei? Hvor?!

Redaktør: Jeg har sendt det til deg på mail.

Det er bare så bra!

Jeg åpnet mailen
og må innrømme at jeg fikk litt sjokk med en gang...

Det var en rumpe! Med navnet mitt på!
Jeg studerte det lenge uten å komme med en eneste respons...

...før jeg brøt sammen i latterkrampe!

Det var en deilig dag... ;)

Mer fra Luremus blir til kan du lese
her!

Finn frem din "Sex and the City-kjole" og kom på lanseringsfest!

2011-03-16T19:20:00.000+01:00

Cappelen Damm og jeg inviterer herved alle jenter til

stor lanseringsfest for Luremus!

Onsdag 4. mai - Kl. 19.00

(Halvbroren - Cappelen Damm, Akersgata 47/49, Oslo)

- Et glass gratis musserende til alle

fordi vi fortjener det

- Rød løper og fotograf

fordi vi fortjener det også;)

- Øl & vin-salg

- Høytlesning fra Luremus

m.m.

Og selvsagt kommer det et rent gutteband og spiller for oss;)

Meld deg på

her!

The Dirtydogs

The Dirtydogs er 5 gutter fra Osloområdet og en svenske,
slik at indiealibiet er inntakt. The Dirtydogs spiller indierock rett fra hjertet
og ga våren 2010 ut sin første fullengder, "Bedtime For Jokers".
Foto: Lars Kristian Flemmen

Ps. Mannebein er også mer enn velkommen!;)

Luremus + meg = til salgs!

2011-03-15T12:15:00.005+01:00

Ja, jeg må bare innrømme det... I går kveld, da jeg lå i en
"absolutt ikke bra for ryggen stilling" på sofaen,
så googlet jeg Luremus + mitt eget navn.
*rødmer

Det er bare så fryktelig spennende å gi ut sin første bok!

Og noen ganger trenger jeg et bevis på at det faktisk er sant,

at jeg ikke drømmer.

Jeg har nemlig en tendens til å blande drømmer og virkelighet...

Ikke på en sånn "Du må legges inn øyeblikkelig- måte"!

Mer på en sånn "Det må være fint i din lille verden-måte"!

...noe det er!;)

Uansett, i går oppdaget jeg noe som virkelig fikk meg til å
skjønne at det er sant! At lanseringen nærmer seg.

Luremus er nå til salgs i diverse bokhandlere på nett! Wææææ!

Jeg fikk vite prisen og det hele!

Veil. 299,-

MEN på Haugen Bok kan man kjøpe den for 262,-

Hihi, sprøtt!

Så...hvis noen vil bestille den på forhånd, kan man altså gjøre det billigst på Haugenbok!;)

Klikk her for å forhåndsbestille Luremus på Haugenbok!

Klikk her for å lese smakebiter fra Luremus!:)

De aller første sidene av Luremus kan du lese her!

2011-03-14T14:30:00.000+01:00

Dette er første gang sidene blir publisert. Spennende!

Jeg er både glad og litt småkvalm ;)

Håper dere liker det...

NB! Nå kan du lese hele første kapittel her!

Hva er chick lit?

2011-03-14T13:04:00.003+01:00

Chick lit er underholdende litteratur med en humoristisk undertone,

skrevet av jenter for jenter!

Noen typiske kjennetegn:

Handler ofte om kjærlighet,
men vennskap og familie er like viktig.

Hovedpersonen er ofte en hip kvinne i 20-30 årene

som andre jenter lett kan sympatisere med.
(Håper noen kan se hvem jeg har forsøkt å tegne, hehe)

Shopping!
(En shopholikers hemmelige drømmeverden
av Sophie Kinsella)

Gjenkjennelsesfaktoren er stor!

Og ikke minst - det er veldig moro å skrive!;)

Les også ordet "chick lit"

Ordet "chick lit"!

2011-03-14T09:21:00.003+01:00

Chick - Amerikansk sleng for ung kvinne
Lit - Forkortelse for literature
Med andre ord: Litteratur for unge kvinner;)

Les også Hva er chick lit?

Les hele første kapittel av Luremus her!

2011-03-13T21:00:00.000+01:00

Jeg fikk lov til å publisere hele første kapittel av Luremus her på bloggen.

Nå ble jeg veldig nervøs og spent.

Håper dere liker det..!

Les om hele prosessen under fanen Luremus blir til

her!

Tid for å signere!

2011-03-13T20:30:00.003+01:00

Noen dager senere lå det en konvolutt fra
Cappelen Damm i postkassa. Kontrakten!

Feil. To kontrakter!
En normalkontrakt og en... agentkontrakt?

Jeg hadde allerede googlet alt om normalkontrakt, men hadde ikke en gang hørt om agentkontrakt.
Men en agentkontrakt vil (veldig enkelt) si at du har en agent som prøver å få boken ut til utlandet.

Det var en magisk følelse å signere kontraktene...

...og etterpå fant jeg meg en brun pub og
feiret med et glass champagne!
Heldigvis dukket det opp noen festklare venner etterhvert;)

For dere som er interessert i litt detaljer:

Etter samtale med Den Norske Forfatterforening(DNF) fikk jeg vite at det nå var veldig vanlig at forlag sendte ut både normalkontrakt og agentkontrakt til forfattere. De sa også at cirka en av to forfattere pleier å skrive under agentkontrakten.

Før jeg skrev under sendte jeg en mail til min redaktør (etter tips fra DNF):

Hva legger dere i agentkontrakten? Hva pleier forlaget/agency å gjøre for å få boken ut til utlandet?

Svar fra Agency (gjennom redaktør):

Minimum presentert i katalog og presentert på messe. Men svært ofte gjør vi mer: prøveoversettelse, synopsis, presentasjon av bøkene på messer (i år har vi vært i Paris, London, New York, Helsinki, Stockholm, København, Frankfurt, Gøteborg, Praha), utsendelse av selgende materiale til et bredt kontaktnett osv. Innsatsen avhenger av bokens potensial.

Jeg valgte også og stryke et punkt i agentavtalen som omhandlet rettigheter til dramatisering. Dette fordi jeg har jobbet som fotograf og klipper i mange år og gjerne ville beholde rettighetene selv:)

Se kontrakter på Den Norske Forfatterforening sin hjemmeside her:
Normalkontrakt
Agentkontrakt

Les om hele prosessen her:
Luremus blir til

Hva er Luremus?

2011-03-13T14:34:00.000+01:00

Det er veldig gøy å fortelle at man skal gi ut bok! MEN, og dette er et stort MEN, det er ikke like moro å fortelle de stolte venninnene til farmor og alle andre 70 + hva luremus er.

Hvordan gjør man det?

- på en pen måte?

- uten å sjokkere dem helt?

Dagens spørsmål og svar!

2011-03-13T11:39:00.000+01:00

Spørsmål:

Jeg lurer på angående prosessen etterpå. Når du har gitt fra deg manuset ditt, det du har jobbet med i så lang tid og vært så fokusert på, - Hva skjer etterpå? Dette ble et temmelig diffust spørsmål fra min side,- ....men tror du at du kommer til å sette i gang med skrivingen igjen med en gang den verste stormen har lagt seg, eller hva tenker du om det? Er det vanskelig å komme i gang igjen, trenger du å legge "fortiden" din bak deg en stund før du kan komme i gang igjen? Har du flere bokprosjekter på gang? Nei, dette ble merkelige spørsmål...! :/

Svar:
:) Det var ikke merkelige spørsmål.
Etter at manuset ble antatt var det en del ting som måtte fikses på, før det var klart for trykken. Språkvask, korrektur o.l

Jeg har begynt på et nytt manus, men det har ikke vært så enkelt å starte fra scratch igjen. Jeg trengte nok å bli helt ferdig med Luremus først.
Du kan lese litt om hvordan det har vært å sette i gang igjen her!

Håper jeg besvarte det du lurte på!:)

Har du et spørsmål

klikk her!

Dagens spørsmål og svar!

2011-03-13T10:30:00.000+01:00

Spørsmål:
Hvordan gikk du frem ang hele prosessen? Tok du kontakt med et forlag eller skrev du utkast som du sendte først?

Svar:
Jeg hadde skrevet mange utkast først, men torde ikke sende det inn. Følte aldri det var helt ferdig og var livredd for å bli avvist (det var jo baby`n min).
Men en dag leste jeg litt høyt for de på jobben og senere nevnte sjefen min det for en redaktør han kjente. Redaktøren ba sjefen om å overtale meg til å sende det til ham, så de kunne se på det. Da gikk jeg virkelig løs på manuset for å få det best mulig og helt ferdig. Og til slutt sendte jeg det inn. :)
Du kan lese om hele prosessen her:
Luremus blir til

Har du et spørsmål?

Klikk her!

Dagens spørsmål og svar!

2011-03-13T10:00:00.000+01:00

Spørsmål:

Er det en mal på hvordan et normalt bok-manus skal se ut, eller er det bare å skrive i vei?:)

Svar:

Jobber du med et utkast ville jeg anbefalt deg å bare skrive i vei!:) Men før jeg sendte inn manuset passet jeg på et par ting ang. formateringen:

Sidetall!
At hele manuset var skrevet i Times New Roman
Skriftstørrelsen (12 punkt)
Halvannen linjeavstand

Håper det besvarte spørsmålet ditt? Hvis ikke - let me know!;)

Har du et spørsmål?

Klikk her!

Luremus ble antatt!

2011-03-12T17:22:00.001+01:00

Da redaktøren endelig ringte var jeg livredd.
Jeg visste at jeg nå ville få dommen...

Det føltes som om alle organene
og ledd i kroppen min var klar over det samme.

Samtalen:

Meg: Hei, nå holder jeg på å dø her!

Redaktør: Det må du ikke gjøre. Nå har det seg sånn...(alt for lang pause)

Meg: Hva? (overbevist om at det var dårlige nyheter)

Redaktør: Kunne du tenke deg å gi ut Luremus her på Cappelen Damm?!

Wohoooooooo!

Meg: Vent litt... du tuller ikke med meg?
Redaktør: Hehe, nei. Jeg tuller ikke med deg, Elin.

Meg: Wohoooooo!!!

En av de aller første jeg ringte etterpå var selvsagt, Løven.

Meg: Hei! Husker du at du sa at jeg burde skrive bok for noen år siden?
Jeg skrev den ferdig. Og nå vil Cappelen Damm gi den ut!

Wohoooo!!!

Tidligere samtaler med Løven finner du her:
Hvorfor begynte du å skrive bok?
og
Løvens dom!

Dagens spørsmål og svar!

2011-03-12T14:30:00.000+01:00

Spørsmål:
Når du ble spurt om å møte hos Cappelen for første gang, hadde du mulighet til å dra dit pga kort avstand, eller betalte de reisen din? Hvordan var den første kontakten, med andre ord?

Svar:
Jeg hadde mulighet til å dra dit på kort tid, ja. Bodde i Oslo og sjefen var snill og ga meg fri noen timer.
Tror nok Cappelen hadde betalt reisen din om de ba deg komme inn:)
Ellers, har det vært mest kontakt med redaktør pr. mail og telefon.

Har du et spørsmål?

Klikk her!

Dagens spørsmål og svar!

2011-03-12T12:00:00.000+01:00

Spørsmål:
Jeg liker bloggen din kjempe godt, også har du så morsomme illustrasjoner! :) Jeg lurer på hvordan du bestemte deg for hvilket forlag du ville sende inn boken til?

Svar:
Jeg valgte ikke helt selv... Det var sjefen min som nevnte det for en redaktør på Cappelen Damm.
Men jeg hadde en liten drøm om å sende det inn til dem. Årsaken til det var at jeg hadde googlet meg frem til de største forlagene i Norge og Cappelen toppet listen:)
Planen min var å sende det inn til dem først og hvis de sa nei skulle jeg sende det videre til et av de andre store forlagene som Gyldendal eller Aschehoug osv. Og hvis de også sa nei skulle jeg bare fortsette nedover listen:)
Jeg tenkte som så: -Hvis du sender det til alle sammen, en etter en, så må da noen like det!

Merk. Jeg googlet meg også frem til at det ikke var så populært å sende inn manuset til flere forlag samtidig. Så min plan var uansett å holde meg til et om gangen:)

Har du et spørsmål?

Klikk her!

Drømmer du om å gi ut bok?

2011-03-12T11:28:00.000+01:00

Spør meg!

Selv om jeg bare er en debutant, har jeg i alle fall lært litt på veien;)

Dessuten er jeg er veldig lite skummel!
(Jeg hadde en haug av spørsmål da jeg satt alene og skrev,
men var livredd for å spørre forfattere, redaktører o.l.)

Så, kjære deg som titter innom bloggen min:
Er det noe som helst du lurer på?
- Still spørsmålet i kommentarfeltet her!
:)

Jeg lover å svare så godt jeg kan i fanen med det klingende navnet

"spørsmål og svar"

Og husk: ingen spørsmål er dumme!

Da jeg satt med korrekturen på Luremus ringte jeg forlaget
kun for å spørre hvilken farge jeg skulle bruke på pennen.
Det hadde selvfølgelig (for dem) ikke noe å si,
men det var nyttig informasjon for meg.

Søvnløse netter...

2011-03-11T12:07:00.001+01:00

I løpet av seks uker i skrivemodus hadde jeg nesten doblet manuset!
(jeg hadde mye ubrukt materiale liggende)

Redaktøren min var fornøyd, men presiserte at Luremus fremdeles ikke var antatt. Det var flere på forlaget som måtte lese manuset før de bestemte seg. Det var grusomt å vente på dommen.

Jeg hadde store problemer med å sove og når jeg først sovnet
var det samme drøm som dukket opp, natt etter natt:

Jeg drømte at jeg kom inn i et stort rom.
I midten av rommet satt to ukjente redaktører og leste
manuset mitt. De virket oppslukt av det og la ikke merke til meg.

Plutselig begynte de å le noe voldsomt.

...trodde jeg, men så hørte jeg hva de sa...

Redaktør 1: Det var dagens!
I all min tid som redaktør har jeg aldri sett et så elendig manus!
Redaktør 2: Hør, hør! Hva er det hun innbiller seg?
At vi skal gi ut dette?! Er hun helt dum?! Ha, ha, ha!
Redaktør 1: Moa-ha-ha!

Historien om "Luremus blir til" fortsetter
her!

Hjelp omverden på din blogg

2011-03-11T12:05:00.000+01:00

Med tanke på alle ofrene for tsunamien i stillehavsområdet

Om du har forfatterblogg, rosablogg, kjendisblogg, humorblogg, sinnablogg eller hva det skulle være, kan vi alle hjelpe til med noe. Vi kan for eksempel vise vår støtte ved å legge ut link til Røde Kors (eller andre hjelpeorganisasjoner) i sidefeltet på bloggen vår.

Skrivemodus - en slags sykdom!

2011-03-10T15:30:00.005+01:00

Etter møtet med redaktør gikk hver eneste fritime (og alt for mange nattetimer) til å skrive.

Jeg var nå i den kjente SKRIVEMODUSEN.

Varseltegn på at man lider av "Skrivemodus":

Man enser ikke at man er omringet av matsøl.

Man hører faktisk ikke at telefonen ringer.
Årsak: ufrivillig bomull i ørene.

Man gjesper kontinuerlig og selvhygiene er ikke-eksisterende!

Historien om "Luremus blir til" fortsetter
her!

Korrektur - ferdig!

2011-03-10T10:22:00.000+01:00

Det betyr at min jobb er gjort. Det er ikke mer jeg kan gjøre.
Manuset er postet og neste gang jeg ser det er det i bokform!
Nå kan jeg feire med en dusj.
LYKKE!

Tok et siste bilde av manuset før jeg sendte det.
Takk for hjelp! Det ble smijernsseng!;)

Første møtet med redaktør!

2011-03-09T11:30:00.005+01:00

Redaktør: Hei, Elin. Skal vi sette oss?
Meg: M-m...

Redaktør: ...det er ikke så lett å plassere det, men
det er spennende. Vi har ikke så mye chick-lit i Norge...

Redaktør: ...men manuset er litt kort. Klarer du å skrive det lenger?
Hvis du prøver å skrive to timer om dagen, for eksempel?

Redaktør: ...men husk at det er en lang vei igjen før det eventuelt,
muligens blir bok. Ikke gå rundt og snakk om det. Det er et
lite nåløye du skal gjennom for å klare det. Det er mange
i din situasjon. Og hold tittelen for deg selv.
Meg: Ok, men jeg har på en måte fortalt om det til "et par stykker"...
Redaktør: Åh? Men det går sikkert bra. Bare hold det for deg selv nå.

Redaktør: Ok, men da er jeg din redaktør. Og hvis du lurer på
noe er det bare til å ringe. Når som helst! Midt på natta,
om du trenger det.
Meg: Haha, jeg lover å ikke ringe deg midt på natta!
Redaktør: Hehe, det er ikke så uvanlig at folk gjør det.
Lykke til videre!

Meg: ...så dere må ikke si det til noen! Det er hemmelig!

Historien om "Luremus blir til" fortsetter
her!

Timene før det første møtet med redaktør

2011-03-08T19:15:00.004+01:00

Skiftet sikkert 100 ganger, uten å bli fornøyd.

På vei til forlaget kjøpte jeg et helt nytt antrekk
og puttet det gamle i veska.

Møtte opp alt for tidlig og torde ikke å gå inn med en gang.
Så jeg ble stående å luske på utsiden i nesten en time.

Til min redaktør (om du leser bloggen min):

2011-03-08T11:04:00.009+01:00

Dette er ikke meg.
Dette er det monsteret som bor i hodet mitt!

Hver dag er en kamp mot Resistance!

2011-03-08T10:43:00.012+01:00

Resistance er ikke et ord, men et monster. Et monster som bor i hodet ditt og som hele tiden prøver å hindre deg fra å gjøre arbeidet ditt. Og den har mange gode unnskyldninger...

Eksempel fra i dag:

Klokka er 7: «RIIING!»

Jeg stod opp: 1 - 0 til meg

Jeg dusjet ikke: 1 - 1

2 - 1 til Resistance

...noen som kjenner seg igjen?
Til deg som sliter med Resistance (som meg):
- This very moment, we can change our lives. There never was a
moment, and never will be, when we are without the
power to alter our destiny.
This second, we can turn the tables on Resistance.
This second, we can sit down and do our work.
-The war of art, Steven Pressfield
Les den!

Lanseringsfest for Luremus!

2011-03-08T08:05:00.006+01:00

Datoen er satt - 4. mai 2011!

Alle er invitert! Jeg stemmer JA til stor fest! ;)

(Du finner festen på Luremus-siden på Facebook- her!)

Jeg må le!

2011-03-07T15:22:00.000+01:00

Jeg tar korrekturen veldig seriøst og det er stort sett en haug av rettelser på da/når, kommafeil osv. Og det fører til at jeg nesten sovner...Derfor er det så fryktelig deilig å le når det brekkes opp av kommentarer som disse:

Det stemmer. Siwa har helt klart sin egen definisjon av sex!;)

Gud, så flau jeg blir!

2011-03-07T13:21:00.003+01:00

Fikk korrekturen i posten i dag. Dvs. at manuset mitt nå er dekorert med en haug av røde klusseduller og et kodespråk, som for meg er helt ukjent. Aldri noe moro å få påpekt hvor mange feil man har gjort. Men den aller verste (som jeg har oppdaget så langt, vel og merke) var ...

...denne!

Help! Anyone?

Jeg mener selvsagt ikke en slik seng. Jeg mener en voksenseng!
En sånn med sprinkler ved hode - og fotenden.
Hva heter det igjen?

Første telefon fra redaktør!

2011-03-06T13:15:00.003+01:00

Tre uker hadde gått siden jeg sendte inn manuset.
Så ringte telefonen - ukjent nummer. Kunne det være..?

Meg: Hallo, (pustepause) det er Elin.

Redaktør: Hei, Elin. Jeg ringer fra Cappelen Damm.
(Plutselig begynte jeg å skjelve noe voldsomt i armene)
Redaktør: Er dette Elin som sendte inn manuset Luremus?
Meg: Ja..

Redaktør: Da vil jeg først og fremst få takke deg for at jeg fikk
lov til å lese manuset ditt. Det var utrolig underholdende...

Resten av samtalen er helt borte. Jeg husker bare at hele kroppen ristet
og at det begynte å svimle for meg.
Heldigvis hadde jeg notert det viktigste.

Det første jeg gjorde etterpå var å vaske do på jobb.
Ingenting kunne få meg til å falle
gjennom den deilige skyen jeg svevet på!

Smakebiter fra Luremus

2011-03-05T15:30:00.005+01:00

Her vil det meget snart komme ut smakebiter fra Luremus. Må bare bli ferdig med siste korrektur først, så min redaktør blir fornøyd, hehe. Men jeg kan jo alltids gi dere første setning av boka her og nå (det kan vel ikke gjøre noe)!

Første setning er.... Må kunne kline!

Inspirasjonen kom fra en dårlig date med en elendig kysser.
Og den heldige karakteren i boka har fått
kallenavnet Fisken. Merkelig nok;)

Noen andre som har klinehistorier de ønsker å dele? Fyr løs!

Men jeg advarer på forhånd - kanskje din historie havner i min neste bok!;)

...eller manus, som min redaktør har lært meg at det heter.

Forhåndsbestill Luremus ved å trykke her!

Ingen vei tilbake...

2011-03-05T12:30:00.007+01:00

Da jeg endelig hadde klart å få ferdig et utkast, som jeg trodde bestod av minimalt med skrivefeil, sendte jeg det inn til forlaget. Nå var det bare å vente. Forferdelig! Jeg hadde jo jobbet med manuset i flere år og skulle nå få vite om tiden var bortkastet eller ikke.

Jeg kunne skrevet at en million tanker fløy gjennom hodet mitt, men det ville vært løgn. Jeg hadde kun to tanker, men det var også alt jeg tenkte på...

Tips for deg som tenker på å sende inn manuset til et forlag:

Ikke slik, men slik - Førstehjelp for forfatterspirer

http://ikkeslik.wordpress.com/2009/10/11/følgebrevet/

(Jeg fulgte rådene. Bra og morsom blogg for forfatterspirer!)

Trodde manuset var i trykken allerede, men...

2011-03-05T12:21:00.002+01:00

... det er mye en debutant ikke vet (eller får med seg). I alle fall denne debutanten.

I stad satt jeg avslappet og lekte meg
med bloggen da telefonen ringte. Ukjent nummer.

«Hallo, Elin. Jeg har nettopp lest
korrektur på manuset ditt...»

«... det ligger et ark som forklarer. Du setter en bølgete
strek under setninger som du ikke...»

«... du ser det i margen. Jeg sender det i posten i dag og så
sender du det tilbake så fort du er ferdig. Bare å ringe
hvis det er noe du lurer på!»

Meg (som om jeg hadde ventet på å høre fra ham):
Supert! Takk skal du ha! Jada, jeg sender det så fort
jeg har gått gjennom det. Ikke noe problem. Gleder meg!

Uff...

Photoshoot!

2011-03-05T12:20:00.001+01:00

For noen uker siden fikk jeg beskjed om at forlaget ville ha pressebilder. Jeg skulle på photoshoot hos Fredrik Arff. Sprøtt! Jeg har aldri vært på noe i nærheten av en photoshoot. Kjempegøy! Så fikk jeg vite at det var om to dager. Krise!

Krise fordi:
1. Jeg ikke hadde trent de siste eh... 6 månedene!
2. Jeg ikke hadde tatt sol de siste eh... 6 vintermånedene!

Min løsning på situasjonen:
1. Slanke meg i to dager.
2. Ha med solpudder.

To gode hjelpere ble tilkalt:
1. Madde (Jeg skulle fotograferes på morgenkvisten. Madde bodde nærmere.)
2. Åshild (Møtte opp hos Madde med et solid utvalg av kjoler og accessories.)

Kvelden før den store dagen
Da jeg kom til Madde var det første jeg oppdaget den store bollen med potetgull som stod på bordet. Øynene sendte raskt signaler til hjernen som igjen sendte signaler til munnen om å sette i gang en voldsom vannproduksjon. Jeg prøvde å følge med på samtalen til jentene mine, men magen skrek og plutselig var neven min nedi bollen. Og når jeg kjente den salte, deilige smaken på tungen var alt om photoshoot glemt. Bollen ble tømt og før jeg sovnet foldet jeg hendene og ba om at det ikke skulle poppe ut i ansiktet dagen etter.

Photoshoot-dagen
Jeg våknet, løp inn på badet og studerte ansiktet mitt. Ingen potetgullvekst å spore. Puh. Jeg gjorde mitt beste for å skjule de blå ringene under øynene med litt sminke. (Vi hadde jo tross alt hatt jentekveld og da blir det fort sent.) Madde ønsket meg lykke til og jeg hoppet inn i en taxi.

Da jeg kom til studioet var det iskaldt der. Fredrik beklaget seg og sa at strømmen hadde gått, men jeg tenkte ikke det minste på det. Jeg spradet rundt i Åshild sine sommerkjoler og var mest opptatt av hvor spennende det var å være der. Etterhvert plasserte Fredrik meg på en stol omringet av varmeovner og ga meg en kaffekopp i handa. Så løp han rundt med ledninger, fikset lys og tok testbilder mens jeg fortsatte å kose meg over og bare være der og observere ham. Han var snill, oppmerksom og ikke minst morsom.

Så startet alvoret
«Ned med skuldrene, opp med haka, kom igjen nå! Ikke smil hvis du ikke mener det! Sånn ja! Husk skuldrene! Hold det blikket der!»
Tre timer gikk kjempefort! Et av bildene fra dagen er headeren på bloggen her:

Foto: Fredrik Arff

Ps. For at magen min og jeg skulle bli venner igjen etter to dagers slanking ble det potetgull, sjokolade og hauger av annet snacks de påfølgende dagene.

Fra lek til alvor!

2011-03-04T13:01:00.010+01:00

Det hender faktisk, en sjelden gang, at noe jeg gjør i påvirket tilstand resulterer i annet enn fylleangst. Dette er historien om en slik gang.

   Vi satt og drakk fredagspils i filmstudioet på jobben da jeg,
   etter litt for mange pils, plutselig satt og leste høyt
   fra Luremus for gutta.

«...og slik gnikket jeg meg til en orgasme med klærne på
for første gang...»

Et par uker senere stod jeg og ventet på T-banen da sjefen ringte.

Sjefen: Hei, Elin. Du, jeg var på fest i går og der møtte
jeg en gammel klassekamerat...

Sjefen:...han jobber som redaktør i Cappelen Damm nå,
så jeg fortalte ham om Luremus.

Meg: Hva?! Er du gal? Du må ikke fortelle en redaktør
om det jeg driver med!

Sjefen: Selvsagt må jeg det! Han syntes det hørtes interessant ut
og ville gjerne at du skulle sende inn manuset
så de kunne lese det!

Meg: Johoooo!Luremuuus!

Den litt mindre positive Elin som bor i hodet:

«REALITY CHECK, frøken!

Du har bare en kladd! Du kan ikke

sende det til et forlag! De kommer

til å le av deg!»

Meg: Hjelp...

Fra dagbok til fantasi

2011-03-03T17:20:00.004+01:00

LOVESHOT
(heroin for en forelskelsesjunkie)

Etter ca. 1 år med skriving satt jeg med en haug av historier, men det var ikke noe manus. Det jeg hadde var som en forelskelsesjunkies dagbok. Altså, en haug av gode, triste og ikke minst pinlige situasjoner fra mitt eget liv.
Hvis dette skulle bli et bokmanus (eller bok som jeg kalte det den gangen, før min redaktør senere irettesatte meg) var jeg nødt til å gjøre store forandringer.

Jeg hadde ikke noen rød tråd og jeg hadde ikke noen slutt. For mitt eget kjærlighetsliv var fremdeles et totalt kaos. Det var da jeg skjønte at jeg måtte bruke fantasien. Men da tok fantasien min helt av! Plutselig begynte jeg å skrive en haug av forskjellige utkast som aldri ble skrevet ferdig, fordi jeg stadig vekk kom på en ny vei å ta.

Resultat: Et ferdig utkast av Luremus
og et stk. fornøyd Elin!

Det var en kamerat som ga meg løsningen:
«Til slutt må du bare bestemme deg for én retning og fullføre den, uansett.»
Så takk, Jan Erik. Du tok meg sammen!

Løvens dom!

2011-03-02T19:12:00.005+01:00

Etter noen dager hadde jeg skrevet 5 sider av Luremus. Stolt og helt overbevist om at dette ville imponere Løven, i allefall litt, ga jeg det til ham.

Men jeg ble helslaktet (om helslaktet er et ord og om ordet gjør fryktelig vondt).

Han syntes det jeg hadde skrevet var en merkelig blandig av søtt og vulgært. Og det verste av alt, han sa at hovedpersonen min ikke var troverdig!

Tankene mine akkurat da:
Ikke troverdig? Ikke troverdig?! Det er jo MEG!

Plutselig våknet det en liten f... i meg jeg ikke ante eksisterte. Og jeg ble fast bestemt på å gi alt for å bevise for ham at jeg så absolutt kunne skrive troverdig!

Konklusjon:
1. Les først manuset for en du er forelsket i som slakter det.
2. Les så manuset for snille venner som oppmuntrer deg videre.

Hvorfor begynte du å skrive bok?

2011-03-02T14:08:00.008+01:00

Hver gang jeg får det spørsmålet skulle jeg ønske at jeg hadde et intellektuelt svar med fornuftige og gjennomtenkte strofer som:

«Vel, i dagens samfunn ... føles som en evig kamp mellom frigjorthet kontra dydighet...»

Men sannheten er hverken intellektuell eller gjennomtenkt, men det er jo heller ikke forelskelse. Og det var det jeg var. Forelsket. Hodestups forelsket i Løven.Vi hadde datet en god stund, men av en eller annen grunn hadde vi glidd over til å bli venner. Og som den gode vennen jeg er fortalte jeg ham om andre gutter jeg datet, i stedet for å gjøre det jeg skulle gjort, nemlig flørtet med ham. Smart.

Regner med at dere blir mektig imponert av de
enestående illustrasjonstegningene mine;)

Men en dag, for snart tre år siden, bestemte jeg meg for å fortelle ham det. Vi satt hjemme hos ham og jeg drakk meg til mot. Jeg var likevel rimelig nervøs da jeg prøvde å få ham til å forestille seg den rosa skyen jeg så fint hadde tegnet til oss.

Ja, det stemmer. Dette er løven som ler av meg.

Responsen hans var overhodet ikke forventet. Han begynte å le høyt, før han sa: «Elin, jeg kunne aldri blitt sammen med deg! Du er jo helt håpløs og alle de guttene du dater virker like håpløse som deg. Du burde skrive bok! Og første setningen burde være; Jeg heter Elin og jeg er luremus!»

Og så lo han igjen.

Skulle tro at skyen min forduftet der og da, MEN! Når Elin er forelsket gir hun ikke opp. Neida, hun tror alt er mulig. Så jeg ble værende i min lille forelskelsesboble og så på det hele som en mulighet til å imponere ham. Gjennom å skrive. For jeg hadde da alltid vært glad i å skrive. Dessuten tenkte jeg at hvis jeg bare klarte å beskrive hvordan jeg følte det inni meg på papiret, så ville han kanskje ikke synes at jeg var så håpløs. Nei, kanskje han til og med ville oppdage at han elsket meg(rosa sky).

Så samme kveld satte jeg meg med mac-en i fanget og skrev, det som den gang, var aller første setning av Luremus: Jeg heter Elin og jeg er luremus.
Og jeg gledet meg som et lite barn til å få noe ferdig så jeg kunne vise det til Løven!

Bokdrømmen

2011-03-02T00:08:00.000+01:00

Da jeg først begynte å skrive Luremus hadde jeg aldri trodd at det faktisk skulle bli bok. Men etter cirka et års tid med skriving begynte bokdrømmen å dukke opp. Og da kilte det i magen, men like etter kom kvalmen, nervøsiteten og usikkerheten. Jeg ante jo ikke om det jeg skrev faktisk var noe. Og det er ikke bare lett å holde motivasjonen oppe når man sitter alene og skriver uten å vite resultatet av det man driver med.

Googlet meg i hjel!

Det jeg savnet mest var å finne noen som var i samme situasjon som meg. Eller helst, en debutant som kunne fortelle om prosessen hun eller han hadde vært igjennom. For jeg var helt blank. Men jeg fant kun linker til folk som var fortvilet fordi de hadde fått avslag fra forlag eller demotiverende prekener fra folk som ville understreke hvor vanskelig det var. Det er i grunn sant, men er det håp for meg osv. ;)

Forfatterjomfru
Det er vel bare på sin plass at jeg skriver en blogg om det jeg selv aldri fant. Kan jo hende, at en liten forfatterspire klarer å google seg frem til denne bloggen og finne noe av det jeg skriver nyttig. Eller, kanskje noen faktisk kan synes det er interessant... Uansett, så er jeg her! Og jeg lover å fortelle så godt jeg kan om alt jeg har opplevd og fremdeles opplever rundt det å debutere med bok!

Og her er det bare til å stille spørsmål. Gudene vet at jeg hadde en haug av dem da jeg satt alene i sofaen og skrev.

Ps. Vær så snill og ikke døm meg for hardt for kommafeil/skrivefeil i denne bloggen. Jeg har en haug av dem og her har jeg dessverre ingen redaktør til å hjelpe meg. So be nice, please;)

Ps 2. Jeg er en sucker for gode sitater og velger derfor å legge ved et som jeg synes passer godt her(har det på en liten håndskrevet lapp over skrivebordet mitt):

- Whatever you can do, or dream you can, begin it. Boldness has genius, magic, and power in it. Begin it now. W.H.Murray

Les manuset ditt for dine snille venner!

2011-03-01T20:18:00.003+01:00

«Det har ikke noe å si at venner liker manuset ditt. De vil bare si det er bra uansett!» Nettopp! Er det ikke fantastisk?! :) Når man har samlet opp en haug med sider uten tilbakemeldinger fra noen trenger man positive tilbakemeldinger for å holde ut, i alle fall var det sånn for meg.

Noen gode grunner til å lese manuset ditt for dine snille venner:

Oppmuntringen deres hjelper, og var for meg helt avgjørende, for å holde motivasjonen oppe.
De gidder faktisk å høre på deg, så du får samlet tankene dine. Samme hvor mange ganger du stopper opp med kommentarer som: «Vent litt, jeg glemte en viktig bit, skal vi se om jeg finner det...» og «Ja, altså han er den gutten jeg sa jeg skulle skrive om, men som jeg ikke har gjort ennå vettu...» osv.
Du får høre deg selv lese din egen tekst høyt og oppdager ting du ellers ville oversett.
Du kjenner din venn og vet når han eller hun lyver. Med andre ord slipper du unna med å tolke et falskt smil.

Uten min personlige heiagjeng, Siwa og Kristine, hadde jeg nok gitt opp håpet et eller annet sted langs veien.

Konklusjon: Ære være snille venner som lar seg brukes!

Luremus-flyer

2011-03-01T18:18:00.001+01:00

For en ukes tid siden fikk jeg tilsendt en flyer for Luremus fra forlaget. Slik ser den ut:

I like it!;)

NRK om debutanter

2011-03-01T16:00:00.002+01:00

For noen dager siden fikk jeg et par linker fra en annen bokdebutant (Ulrik Høisæther) på facebook. Begge er fra Bokprogrammet på NRK og handler om debutanter. Vi synes sånt er ekstremt interessant, vettu!

Legger de ut her i tilfelle noen av dere også vil se:)

Bokprogrammet: Høstens debutanter

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/674346/

Bokprogrammet spesial - Debutanten:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/284797/